Mamma + blogger = mammablogger?

Svar: Ikke nødvendigvis.

Jeg skrev i min forrige post at jeg neppe kom til å bli noen mammablogger med det første. Det står jeg ved. Litt fordi jeg som sagt ikke har tid – snuppa vår krever mye plass, i alle ordets betydninger, til å være så lita. Og godt er det. Det skal hun fortsette med.

En annen grunn er følelsen av å ikke egentlig kunne komme med så mye nytt i denne verden av svært gode skribenter som forteller morsomt, gjenkjennelig og tankevekkende om å det å være småbarnsforelder. Jeg skal lage en hel liten liste, komplett med lenker, på slutten av dette innlegget.

Og den indre kritikeren spør: Blant så mange gode stemmer, trengs virkelig min? Er det ikke nettopp det å bli fryktelig fokusert på meg selv som mamma jeg er redd for?

Men  hvem er det jeg lurer; det har allerede skjedd. Hvis du lar meg få lov kan jeg snakke hur lenge som helst om tåspising, krabbeprogresjon, overgang til fast føde, soving (eller mangel på sådan) og alt annet som rører seg i babybobla vår. Akkurat nå klarer jeg nesten ikke slutte å snakke om at den første tanna har kommet til syne.

I mitt forrige foreldrerelaterte innlegg skrev jeg om takknemligheten over alle rundt oss, både helsevesen, familie og venner. Alle som har gitt omsorg, støtte, pleie, veiledning, en skulder å gråte på, litt sårt tiltrengt barnefri, hjelp med husarbeid og mye mer. Dæven, vi er priviligerte.

Nå har vi vært småbarnsforeldre i fem måneder, og jeg har så smått fått tid til å filosofere litt over flere aspekter av vårt nye liv enn «Shitshitshit, vi har en BABY!!!». For eksempel har det slått meg mer enn én gang at all min erfaring med barn* og alle mentale og praktiske forberedelser til livet som forelder (innkjøp, samtaler, filosofering, panikkanfall osv.) overhodet ikke viste hvordan det ville være å faktisk ha barn selv. Ja ja, livets mirakel og alt det der. Fint og flott. Men jeg hadde ikke forutsett i hvilken grad livet mitt ville dreie seg rundt siklesmekker.

*Tantebarn, venners barn, jobb i barnehage, fast barnevakt for trillinger

 

En annen ting er likestillingsperspektivet. Jeg kommer til å lenke til flere av Ida Jacksons strålende kronikker under her, og enda en gang treffer hun spikeren på hodet. Jeg hadde også tenkt, i lang tid, å være likestilt feminist som delte fellesdelen av foreldrepermisjonen likt mellom oss. Ja, for det er jo en fellesdel, i tillegg til de ukene som er forbeholdt mor og far (vet ikke om medmor har rett på «pappa»perm). Det er jo viktig og riktig å styre statistikken vekk fra at mor er hjemme i nesten et år mens far får sine tilmålte ti uker (og takk for det tilbakeskrittet, kjære regjering…).

Vel. Av ulike årsaker (hovedsaklig økonomiske) gikk vi pent inn i statistikken der mor tar hele fellesdelen av permisjonen. Og når jeg først sitter her og skal være hjemme i drøye tre måneder til, så har jeg fått litt tid til å tenke hypotetisk på hvordan det hadde vært. Jeg har forsåvidt også tenkt en del på hvordan i alle dager kvinner i USA gjør det, med i beste fall noen ukers ubetalt fødselspermisjon. Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg var ute av leiligheten de første to ukene etter fødselen. Mye fordi jeg i starten hadde nok med å gå gjennom leiligheten, f.eks. de relativt få metrene mellom soverommet og badet. Men så er det vel også en grunn til at sysselsettingen av kvinner er noe høyere i Norge enn i USA – tror jeg, da? Har ikke orka å finne fram tall, så jeg baserer meg på inntrykk. Ta til kommentarfeltet om du er uenig eller faktisk har tall.

Men vi er jo heldigvis ikke i USA, men i Norge, der jeg nå sitter med verdens vakreste lille b-menneske som lar oss jobbe knallhardt for å få til leggetid ca. 22.00 på kveldene. Og våkner etter to timer for påfyll i magen, og helst vil ligge inntil matforsyningen resten av natta også.

Det finnes mange typer jobber, som krever mye på ulike måter. Jeg har en jobb med fleksitid og gode arbeidsavtaler som likefullt innebærer at jeg tilbringer ti timer hjemmefra på en vanlig dag og må stå opp klokka seks for å være på jobb til riktig tid. Ammefri og fleksitid til tross; jeg kan ikke se hvordan det skulle gått. Og ære være dem som får det til. Jeg er ikke de menneskene.

Så akkurat nå kan likestillinga ta seg en bolle (jeg baker gjerne), og så håper jeg vi får et regjeringsskifte som resulterer i styrkede rettigheter for fedre/medmødre, enda bedre barnehager og generelt forbedringer for alle mennesker som har mer å stri med enn ganske priviligerte meg. Ærlig talt, jeg har fast ansettelse, egen leilighet og en partner å dele ansvar, gleder og sorger med. Hva klager jeg over?

Det er mye som er bra, og mye som kan bli bedre. Og snart er det valg, sånn nesten (men ikke helt) apropos kenguruer.

 

Hvis du vil lese andre gode blogger om barn og foreldre og likestilling anbefaler jeg:

For eksempel Helle Cecilie Palmer på Krisemaksimering, eller Ida Jackson, som har skrevet det ene gode innlegget etter det andre om svangerskap, barsel og alt som følger med.

Og mens jeg er skrekkelig glad for at jeg har hatt en god fødeopplevelse og ellers unngått (tror jeg – av og til har jeg lurt) både fødsels- og barseldepresjon, så har jeg ledd så tårene rant av den svarte humoren i de modige innleggene til Den ambivalente mor.

(Denne leste jeg mens jeg gikk gravid for første gang. Hvis du gjør det samme, ikke bli redd. Husk at det stort sett går bare godt, og at det er hjelp å få hvis det ikke gjør det.)

Ellers har jeg tuta ørene fulle på alle som har vært i nærheten lenge nok om den fantastiske boka «La mamma bæsje i fred» av Malin Meekatt Birgersson – en samling bloggposter og kronikker oversatt til norsk fra den svenske bloggen För sån e jag!. Boka anbefales til absolutt alle med med nærhet til små barn, dog kanskje spesielt foreldre.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Milladamens liv

Hvem slapp henne ut?

Fra ord til bok

To forfattere om bok nummer to

Polkadotviking

handmade everyday luxury

Elsespelse

about knitting and Star Trek and other stuff

Bury my Boots at Hurgadah

Have keyboard, will ramble

%d bloggers like this: