En liten utblåsning

En dag sprekker jeg. En dag står jeg på butikken og skriker ut all min frustrasjon og forvirring til noen ringer politiet. Midt på gulvet, foran kjøledisken og hyller med egg og fisk og leverpostei. Og det jeg kommer til å skrike, igjen og igjen, til jeg får svar eller blir kasta ut, er dette: HVA FAEN SKAL JEG KJØPE?

Litt roligere nå. Altså. Det har seg slik at jeg bryr meg om denne kloden vi bor på, med langhårete menn og melkesjokolade, som Nemi sier. Og mens jeg ikke er vegetarianer (fordi bacon er for godt), er jeg opptatt av at dyra jeg spiser har et godt liv fram til de tar første skritt i retning min tallerken. Men noen ganger, og oftest når jeg står ved butikkhyllene, virker det som om den eneste måten å realisere dette er å kjøpe et småbruk og drive sjølberging med høns, sauer og gris. For hva i all verden skal jeg kjøpe?

Økologisk! Sier noen. Og det virka jo i utgangspunktet flott. Men så leser jeg plutselig artikler om at økologisk kanskje ikke betyr så mye for dyrevelferden likevel. Og jeg blåser lenge og vel i hvorvidt dyra får korn som har blitt sådd under fullmånen og vannet med enhjørningtårer, hvis de har blitt fôret dette kornet mens de ikke kan røre seg. Så da står jeg der, og skal prøve å veie lommeboka opp mot etikken, mens jeg lurer på om det egentlig er noen reell forskjell på de økologiske frittgående hønsa og de … normale frittgående hønsa som visstnok ikke går mer fritt enn at de hakker hverandre til døde. Unnskyld meg et øyeblikk, skal bare sjekke boligannonsene på Finn etter et passende sted med plass til hønsehus.

Leverpostei står også på lista. Jeg er kjempeglad for at Rema 1000 har et stort utvalg produkter fra Grøstad gris, også de økologiske, og her skal visst grisevelferden stå i sentrum. Men hønsehjernen er i tvil. Hva om dette også er løgn? Kan jeg egentlig stole på noe av det som står på pakkene, eller må jeg dra og se selv for å være sikker? Og hva betyr egentlig økologisk og dyrevelferd i grisesammenheng? Lever de gode dager til de likevel blir stresset inn i en lastebil, kjørt mange timer og jaget gjennom et slakteri?

Og sånn spinner tankene, innom fisk (tungmetaller? rovdrift?), frukt og grønnsaker (kortreist? sprøytemidler?) til sjokoladen (jeg gidder ikke å nevne orde som begynner på p og slutter på olje), og til slutt står jeg med en full handlekurv, et håp om at jeg stort sett har gjort de rette valga og en drøm om å vinne i Lotto så jeg kan bo på en plass med dyr jeg passer på selv. Og får et mobilt slakteri til å avlive for meg – så romantisk anlagt er jeg ikke.

Og hvis noen som har lest dette sitter og verker etter å opplyse meg om noen av de tingene jeg har nevnt: vær så snill! Opplys meg! Gi meg linker, artikler, stoff om hvilke produsenter som har god dyrevelferd! Og hvis du har en god vegetaroppskrift på lur er jeg veldig interessert i den også.

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Marit
    Mar 25, 2015 @ 23:43:51

    Takk igjen for at du skriver om ting jeg lurer på. Håper virkelig du får noen lure svar du kan dele med meg. Jeg leser ofte på http://www.veganmisjonen.com, og en vakker dag skal jeg lage masse derfra. Inspirerende lesning ihvertfall.
    Lykke til med prosjektet!
    Kusineklem fra meg!

    Svar

  2. Eirik Kristoffersen
    Mar 26, 2015 @ 09:25:41

    Skjønner hvordan du har det. Det er ikke lett å kutte kjøttet. Ikke bare er det svinaktig godt, men det er jo ikke lett å finne alternativer, hvis man for eksempel skal ha seg en ferdig lunsj fra butikken. Det er jo skinke, kylling eller reker i alt.

    Jeg var litt skeptisk til Grøstad frem til jeg leste et par avisartikler fra besøk på gårdene deres. Prøvde å finne disse, men de er tydeligvis såpass Hanne at man må ha tilgang til atekst (men det har vel du på jobb?). Det ligger også en del helt konkrete krav til dyrevelferd for å få Debio-merket, men disse er absolutt ikke gode nok om man legger seg på et minimum. På Grøstadgårdene går grisene etter sigende fritt inn og ut av«husene» sine, de slaktes uten å fraktes med fremmede griser og de har store arealer å boltre seg på.

    Hva dyrene fôres på har jo også veldig mye å si for miljøet-om kanskje ikke nødvendigvis dyrevelferden. Fór til kjøttproduksjon er tross alt en enorm kilde til forurensing.

    Vi er på jakt etter ny leilighet. Hva sier du til at Vaio kjøper et småbruk i Akershus og starter kollektiv?

    Svar

  3. Razumny
    Mar 26, 2015 @ 10:37:20

    Jeg er stor fan av kylling, og holder meg for det meste til Stange-kylling, som står på Dyrevernalliansens liste over merker med god dyrevelferd – http://www.dyrevern.no/resources/files/Kyllingmerker_-tabell-2015.pdf

    Dyrevernalliansen er forøvrig en god ressurs til informasjon om dyrevelferd rund baut – http://www.dyrevern.no/landbruk

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Milladamens liv

Hvem slapp henne ut?

Fra ord til bok

To forfattere om bok nummer to

Polkadotviking

handmade everyday luxury

Elsespelse

about knitting and Star Trek and other stuff

Bury my Boots at Hurgadah

Have keyboard, will ramble

%d bloggers like this: