Sommerlesning – eller Blacklands

Sommerlesning. Smak på ordet. Sommer – lesning. Du kjenner det, ikke sant? En sval bris, sola som varmer, lyse boksider, kanskje en pocket, med hyggelig innhold som ikke utfordrer hodet altfor mye. Akkurat det du trenger når det er ferie. Så jeg tok med meg Blacklands av Belinda Bauer. Idiot.

 

Blacklands handler om tolvåringen Steven, som graver på Exmoorheiene etter levningene av onkel Billy. For ca tyve år siden forsvant elleveåringen Billy, og selv om det mistenkes at han ble bortført og drept av den pedofile seriemorderen Arnold Avery ble han aldri funnet. Forsvinningen (og det antagelige drapet) har preget familien i tre generasjoner, og det er det ødelagte hjemmet Steven forsøker å reparere ved å finne levningene til en onkel han aldri har møtt. Men å grave etter levningene til et barn på Exmoorheiene er et ganske håpløst arbeid hvis du ikke vet hvor du skal grave, og i et anfall av desperasjon skriver Steven til Arnold Avery, et enkelt brev. «Dear Mr. Avery. I am looking for WP. Can you help me? Sincerely, SL.» Og Arnold Avery svarer. Det skal få uante konsekvenser.

 

Blacklands er mørk, dyster og utrolig godt skrevet. Savnet, uvissheten som går over i håpløshet, styrket av fattigdom – og midt oppi dette Steven, en tolvåring som ikke har noe rom for å være et barn. Som lever i huset til bestemoren, der onkelens barnerom har stått urørt i tyve år. Men der boka kunne satt seg fast i en hengemyr av familietragedie, beholder den driven. For vi får også et innblikk i Averys tanker, noe jeg forsåvidt gjerne skulle vært foruten. Det tok meg lang tid å bli ferdig med boka, ikke fordi den ikke var spennende; fordi den var så uutholdelig, to-tog-som-kræsjer, katastrofen-er-rett-rundt-hjørnet spennende at jeg knapt klarte å finne hvordan det gikk videre.

 

Og ikke pokker om jeg har tenkt å fortelle det. For Blacklands fortjener å leses i sin helhet. Men kanskje heller på høsten, i september/oktober, med bål på peisen, eller ihvertfall et pledd, noe varmt i koppen (og det skader nok ikke med en støyt whisky når det står på som verst) og kanskje en hånd å holde i på de siste 20-30 sidene. Så kan man heller lese Nynnes dagbok eller en annen hysterisk morsom bok mens sola skinner.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Milladamens liv

Hvem slapp henne ut?

Fra ord til bok

To forfattere om bok nummer to

Polkadotviking

handmade everyday luxury

Elsespelse

about knitting and Star Trek and other stuff

Bury my Boots at Hurgadah

Have keyboard, will ramble

%d bloggers like this: