Drager på Manhattan

Da jeg var ung (yngre enn jeg er nå), sånn tidlig i tenåra en gang, oppdaget jeg bøkene til Francesca Lia Block. Ved nærmere ettertanke burde jeg vel egentlig skrive et takkebrev til Bokklubben Barn og Unge (eller hva de nå heter) for at de valgte å oversette og utgi disse bøkene, som ellers antageligvis ville blitt et (i Norge) obskurt fenomen. Men nok om det.
Den første boka jeg leste het «Weetzie Bat» og handler om Weetzie, hennes bestevenn Dirk og deres felles jakt på evig kjærlighet og lykke alle sine dager. De får det, sånn mer eller mindre. Mer om den boka skriver jeg gjerne senere, men den spiller ikke hovedrollen nå, den var bare innledningen. For det kom flere bøker. «Witch Baby», «Cherokee Bat», «Baby Be-bop» og «Missing Angel Juan».

Og ikke minst, novellesamlingen «Drager på Manhattan». Jeg leste og leste til bøkene var fillete og jeg kunne de fleste historiene utenat. Så kjøpte jeg dem på engelsk og leste dem om igjen. Og så begynte jeg å planlegge en noe smal, litterær pilegrimsreise til det amerikanske kontinent. Nærmere bestemt Los Angeles, San Francisco og New York. Handlingen i de fire første bøkene jeg nevner foregår i all hovedsak i L.A. Jeg har ikke gitt opp den drømmen ennå, men den har havna litt lenger ned på prioriteringslista etterhvert. New York, derimot…

New York. Der de har en katedral som velsigner alle dyr en gang i året. Der dragene snor seg rundt Dakota-bygningen og puster opp gjennom ristene fra undergrunnen. Der du kan spise grits og søtpoteter hos Sylvia’s, vandre i Central Park og se på kunst på Metropolitan og MOMA til både øyne og føtter er såre. Varme saltkringler, hot dogs og all verdens annet. Jeg leste og drømte.

Og nå er vi her, jeg, min kjære og deler av svigerfamilien. Flyet landet for drøye seks timer siden, og jet laget sitter i kroppen, men jeg har vært altfor gira til å rekke å bli søvnig (ihvertfall inntil nylig). Vi sitter i en leilighet i Harlem – i New York! New York! Det er en mangeårig drøm som blir oppfylt, og jeg nyter hvert sekund – rare mennesker, sirener og det hele.

Oooog klokka er 01.50 (A.M.), i hodet mitt ihvertfall, så jeg tror jeg skal la jetlag være jetlag og komme meg i seng.😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Milladamens liv

Hvem slapp henne ut?

Fra ord til bok

To forfattere om bok nummer to

Polkadotviking

handmade everyday luxury

Elsespelse

about knitting and Star Trek and other stuff

Bury my Boots at Hurgadah

Have keyboard, will ramble

%d bloggers like this: