Strikkesirkelen

Jeg ville skrive et nytt innlegg om strikking, og gjerne vise fram noen bilder av det jeg har strikket selv – litt sånn «peker og forteller». Problemet er bare at da må man jo ha noe å vise fram, og i det siste har det vært en del «repriser», blant annet på buksene i Drops Eskimo som jeg har skrevet om i «Strikk på en dag«. Ellers har jeg x antall mer eller mindre halvferdige prosjekter på gang; genser til meg selv, skjerf til mannen, et babyteppe… Så da blir det bokanmeldelse i stedet. Og når boka handler om strikking så blir vel ikke det helt halvgalt heller.

Strikkesirkelen handler (blant annet) om Mary, som nylig har mistet datteren og holder på å gå til grunne av sorg. Ektemannen og venner prøver å hjelpe, men uten resultat. Moren til Mary foreslår at hun begynner å strikke, og en dag befinner Mary seg utenfor «Sitt og strikk», butikken til Store-Alice (som er en ganske liten dame). Hun vet ikke helt selv hvorfor hun dro til akkurat denne garnbutikken, når det finnes andre som ligger mye nærmere. Men Alice tar imot henne, gir henne garn og pinner og viser hvordan man legger opp masker til et skjerf. Og Mary begynner å strikke. Maske for maske, pinne etter pinne. Alice inviterer henne også med i strikkesirkelen hun har hver onsdag, der 7-8 kvinner møtes for å strikke. De snakker stort sett ikke om noe særlig annet enn selve strikkingen, noe Mary finner befriende, men etterhvert viser det seg at alle har en historie å fortelle.

Jeg fikk denne boka anbefalt av en kollega for mange år siden, men har av en eller annen grunn ikke fått somla meg til å lese den før nå. Gjennom det første kapittelet eller så ble jeg sittende med en følelse av å lese på tross av heller en på grunn av – jeg vet ikke om jeg vil si at det er direkte dårlig skrevet, men det var noe med stilen som ikke gikk helt inn hos meg. Men enten det er forfatteren som finner formen eller jeg som venner meg til skrivestilen så går det bedre etterhvert. Jeg føler likevel at boka  balanserer på en knivsegg mellom å være nesten for trist og «og så ordnet alt seg for alle sammen og de levde lykkelige alle sin dager». Men den klarer det uten å tippe for mye den ene eller andre veien – synes jeg, da.

For denne boka har jo et meget overtalende salgsargument for meg personlig: den handler om strikking. Når alt kommer til alt så er dette en bok om strikking. Hvert kapittel har en slags miniprolog med et sitat fra andre strikkebøker, og hver gang strikkesirkelen møtes er det noe nytt å lære. Felles for alle de svært forskjellige kvinnene er at de bruker strikking som terapi, noe jeg forsåvidt kan kjenne meg igjen i. Det kan være veldig avslappende å bare la fingrene jobbe mens du tenker på andre ting, og vil du helst slippe å tenke på andre ting går det an å fordype seg i et komplisert mønster som krever all din konsentrasjon.

Jeg kan forstå de som synes at denne boka blir litt for emosjonell og klissete (soppy er det engelske ordet jeg prøver å oversette uten videre hell), men personlig synes jeg det er en fin historie – som virkelig gir meg lyst til å strikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Milladamens liv

Hvem slapp henne ut?

Fra ord til bok

To forfattere om bok nummer to

Polkadotviking

handmade everyday luxury

Elsespelse

about knitting and Star Trek and other stuff

Bury my Boots at Hurgadah

Have keyboard, will ramble

%d bloggers like this: