Lucidity

Det er en god stund siden sist jeg egentlig har spilt noe særlig dataspill – kanskje en god ting, avhengig av hvem du spør. Jeg har ikke så voldsom bred erfaring med spill; World of Warcraft (WoW) var det første, og veldig lenge eneste. God grafikk er minst like viktig for meg som at spillet har en god historie – nesten viktigere, faktisk. Det finnes strategispill som nærmest ser ut som forseggjorte brettspill; det funker ikke for meg.

Ihvertfall. Etter at jeg ga meg med WoW har jeg vært innom litt forskjellige spill: Skyrim (det var grafikken sin, det), Plants vs. Zombies (akkurat så herlig sprøtt som tittelen skulle tilsi) og diverse gratis demoer lastet ned fra Steam (en elektronisk distribusjonstjeneste for spill). Her om dagen tipset min kjære meg om et nytt spill jeg kanskje ville like. Lucidity.

Lucidity er et plattformspill med elementer av pusling og problemløsing. Vi følger den lille jenta Sofie på eventyr, og har som oppgave å sørge for at hun kommer trygt fram. Underveis er det et mål å samle flest mulig ildfluer. Det høres kanskje enkelt ut, men det er overraskende avhengighetsskapende. Selv går jeg ofte lei av plattformspill ganske fort, men dette må jeg passe på å ikke bli sittende med for lenge. En av hovedgrunnene til det er nok at det rett og slett er nydelig laget. Da snakker jeg om estetikken; det spilltekniske har jeg ikke noe særlig forutsetninger til å si noe om.

Øverst til høyre og venstre i bildet ser du verktøyene som hjelper Sofie forbi hindringer og farer. Nederst i venstre hjørne vises antall liv.

Det norske språket har ikke (såvidt jeg vet) et ord som fungerer like bra som det engelske «eerie»; ett ord som oppsummerer noe vakkert, men samtidig mystisk og litt skremmende og/eller spøkelsesaktig. «Eerie» var det første jeg tenkte da jeg spilte Lucidity. Stemningen som skapes av bilde og musikk, og den underliggende historien, går sammen om å skape et eventyraktig, kanskje trolsk inntrykk.

Til min store fascinasjon  er vuggevisa «Byssan lull» av Evert Taube (?) bakgrunnsmusikk for spillets meny. Den går rett hjem, stemningsmessig, men er ikke dette et amerikanskprodusert spill? Jeg er fryktelig nysgjerrig. Og skulle ønske at jeg et lite øyeblikk ikke hadde norsk (eller et annet nordisk språk) som morsmål; hvordan er det for en engelskspråklig person å høre dette?

Hvis du er i besittelse av en Steam-konto vil jeg anbefale dette spillet på det sterkeste. Men unnskyld meg, nå tror jeg at jeg må avslutte. Så mange ildfluer å fange…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Milladamens liv

Hvem slapp henne ut?

Fra ord til bok

To forfattere om bok nummer to

Polkadotviking

handmade everyday luxury

Elsespelse

about knitting and Star Trek and other stuff

Bury my Boots at Hurgadah

Have keyboard, will ramble

%d bloggers like this: